Johnnys Slægtsforskning

Historien om familierne Hansen, Jensen, Ravnholdt m.m.

Udskriv Tilføj bogmærke

Notater


Match 51 til 100 fra 63,969

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... 1280» Næste»

 #   Notater   Knyttet til 
51 "Tvillinggård" matr. nr. 28a. Nordre Dragørvej 55, Store Magleby Jansen, Gert Dirch (I125856)
 
52 "Tvillinggård" matr. nr. 28a. Nordre Dragørvej 55, Store Magleby Jansen, Marchen Gerda (I125857)
 
53 "Urtehusene" Larsen, Lars Christian (I114840)
 
54 "var i det mindste Moder til Erkebiskop Jacob Gertsen.." Bjørn, Hille Olufsdatter (I92671)
 
55 Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. Nulevende (I98797)
 
56 "Vort Hjem", Smedegårdsvej Pihl, Karen Birgitte (I120835)
 
57 # Fadder, bl.a.: Erhard ? K. Bønnelycke. Bønnelyche, Johanne (I15300)
 
58 # Name: Jørgen Jensen Brøndum
# Birth: EST 1682 in Brøndum
# Death: FEB1752 in Kobberup, Fjends, Viborg
# Burial: 3 MAR 1752 Kobberup
# Occupation: Degn i Kobberup, ved død: af Søby
Degn i Kobberup 1712-1731.

HORSENS HOSPITAL Fæsteprotokol 1665-1734. C 653-53:94 Jørgen Brøndum sædedegn i Søby, fæster Frederik Juuls bol i Kobberup. 7.7.1725, side 66.

100 Peder Christensen Høgh i Harrestrup fæster degnen Jørgen Brøndums bol i Kobberup. 25.6.1727, side 71.

Father: Jens Madsen Schive b: EST 1629 in Skive
Mother: Maren Mogensdatter Torrild b: 16 NOV 1639

Marriage 1 Dorthe Jacobsdatter Vesbech b: 1688 in Grønkjærgaard c: 29 OCT 1688 in Sinding

* Married: 10 JUL 1704 in Kobberup Kirke

Children

1. Mette Jørgensdatter Brøndum
2. Jens Jørgensen Brøndum b: 21 DEC 1706 in Kobberup sogn, Søby c: 22 DEC 1706 in hjemmedøbt
3. Jacob Jørgensen Brøndum b: 1 JUN 1710 in Kobberup, Fjends, Viborg c: 6 JUL 1710 in Kobberup
4. Ellen Marie Jørgensdatter Brøndum b: 1 FEB 1712 in Kobberup c: 1 FEB 1712 in hjemmedøbt

Sources:

1. Title: Falkenbergernes Historie 
Brøndum, Jørgen Jensen (I86728)
 
59 #3 Mary Ann and #4 Esther died the same day of diptheria. Booth, Mary Ann (I110430)
 
60 #3 Mary Ann and #4 Esther died the same day of diptheria. Booth, Esther (I110431)
 
61  

HOLGER VILHELM NYHOLM

bl. A. Præst til Højelse og Lellinge

født i Søllerød den 18. November 1792

og død på Frederiksberg den 28. September 1881

 

og GEORGINE NYHOLM

født på Bregentved den 3. April 1795

og død i Højelse den 18. Oktober 1872

som er fætter og kusine, gifter sig den 28. Maj 1819 i Tureby med hinande

n og får 11 børn.

Nr. 3 af disse er:

ANNA JACOBINE NYHOLM

 

FOLKETÆLLING

Foretaget den

KØBENHAVNS AMT - SOKKELUND HERRED - SØLL

ERØD

Præstegården

NAVN ANE Stilling i husholdning

1 Christoffer Nyholm, 51 år, gift, 1. ægt. 52 Husbonde

Sognepræst

2

Beate Jacobine Virnfeldt, 41 år, gift, 1. ægt 53 Hans kone

Husmoder

3 Frederik Virnfeldt, 22 år, ug deres søn

4 Holger Vilhelm, 8 år, ug 26 deres søn

5 Skarlotte Dorothea, 12 år, ug deres datter

6 Petra Katrina, 3 år deres datter

7 Else Birgitte Nyholm, 19 år, ug Hans broderdatter

8 Niels Nikolajsen, 21 år, ug Tjenestekarl

9 Niels Pedersen, 54 år, ug Tjenestekarl, Røgter

10 Ane Jeppes Dotter, 22 år, ug Tjenestepige

 
Nyholm, Holger Vilhelm (I9242)
 
62  

LARS CHRISTIAN NYHOLM

født i Slaglille den 1. Dec. 1758

og død på Turebyholm den 29. Juli 1824

Landinspektør, godsinspektør for grevskabet Bregentved, Landvæ

sens- og

Tiendekommissær, Justitsråd.

Gift med: ANNA BRANDT den 21. September 1791 i Middelfart.

Hun er født i Middelfart 1771 og død på Turebyholm den 10. Okt. 1805

Det

te par får i LCNs første ægteskab med Anna Brandt 8 børn, hvoraf nr. 3 er

GEORGINE NYHOLM , (senere mormor til Erik Steens og Birgits morfar.)

CHRISTOPHER JOCHUMSEN NYHOLM OG

ELSE BIRGITTE SCHRÖDERs niende barn:

ANE ELISABETH NYHOLM

født i Slaglille den 17. August 1760

og død i Thorshavn på Færøerne 28. December 1853

Gift med: Handelsfo

rvalter på Færøerne

SAMUEL HAMMERSHAIMB I 1781

Dette par får 5 børn, hvoraf nr 2 : ARMGARD MARIE HAMMERSHAIMB født i

Thorshavn den 18. Januar 1784 bliver anden hustru til

sin morbror, ovennævnte Lars

Christian Nyholm - og føder ham 8 børn mere (uden at det dog har indflydelse på linjen

til Sørensen/Salling.)

 

FOLKETÆLLING

Foretaget den

PRÆSTØ AMT - FAXE HERRED - TUREBY SOGN

Turebyholms Hovedgaard

NAVN ANE Stilling i husholdning

1 Lars C

hristian Nyeholm, 43 år, gift, 1. ægt. 54 Husbonde

Cancelliråd, Landinspektør samt bestyrer

af hovedgårdens drift.

2 Anne Brandt, 30 år, gift, 1. ægt. 55 Hans kon

e

3 Jens Brandt Nyeholm, 9 år, ug deres søn

4 Else Birgitte Nyeholm, 8 år, ug deres datter

5 Georgine Nyeholm, 6 år, ug 27 deres d

atter

6 Katrine Sophie Vilhelmine Nyeholm, 5 år dres datter

7 Charlotte Cecilia Nyeholm, 4 år deres datter

8 Joachim Gotsche Nyeholm, 2

år deres søn

9 Adam Vilhelm Nyeholm, 1 år deres søn

10 Anne Sophia Hammarshaimb, 19 år, ug Mandens søsterdatter

11 Kirsten Marie

Lund, 53 år, ug Børnelærerinde

12 Peder Schak Kragelund, 35 år, ug Avlingsfuldmægtig

13 Johannes Bedsted, 32 år, ug Skriverkarl

14 Johannes Schrøder Nyeholm, 18 år, ug Mandens brodersøn

15 .+++ 28 tjenestefolk iøvrigt.

 
Nyholm (Tureby), Lars Christian (I9127)
 
63  

LARS CHRISTIAN NYHOLM

født i Slaglille den 1. Dec. 1758

og død på Turebyholm den 29. Juli 1824

Landinspektør, godsinspektør for grevskabet Bregentved, Landvæ

sens- og

Tiendekommissær, Justitsråd.

Gift med: ANNA BRANDT den 21. September 1791 i Middelfart.

Hun er født i Middelfart 1771 og død på Turebyholm den 10. Okt. 1805

Det

te par får i LCNs første ægteskab med Anna Brandt 8 børn, hvoraf nr. 3 er

GEORGINE NYHOLM , (senere mormor til Erik Steens og Birgits morfar.)

 
Brandt, Anna (I9116)
 
64  

! Chr Scottish Church records 1995 edition - Version 1.00 Park 404

Line 3579 from GEDCOM File not recognizable or too long: NAME John /Rid/ GIVN John

Line 3580 from GEDCOM F

ile not recognizable or too long: NAME John /Rid/ SURN Rid

Line 3585 from GEDCOM File not recognizable or too long: CHR SOUR @S41@

Line 3593 from GEDCOM File not recognizable or too long:

CHAN

Line 3594 from GEDCOM File not recognizable or too long: CHAN DATE 2 Nov 2000

Line 3595 from GEDCOM File not recognizable or too long: CHAN DATE 2 Nov 2000 TIME 10:24

Line 3599

from GEDCOM File not recognizable or too long: @NI226@ NOTE

Line 3600 from GEDCOM File not recognizable or too long: CONC !Scotland Parochial Records,f#990750 Glasgow Chr Rec;no mg-

Line 3

601 from GEDCOM File not recognizable or too long: CONC missing rec

Line 8651 from GEDCOM File not recognizable or too long: HUSB _PREF Y

Line 8653 from GEDCOM File not recognizable or too

long: WIFE _PREF Y

Line 8654 from GEDCOM File not recognizable or too long: NOTE @NF74@

Line 8655 from GEDCOM File not recognizable or too long: _STAT

Line 8665 from GEDCOM File not

recognizable or too long: CHIL _PREF Y

Line 8666 from GEDCOM File not recognizable or too long: CHAN

Line 8667 from GEDCOM File not recognizable or too long: CHAN DATE 21 Oct 2000

L

ine 8668 from GEDCOM File not recognizable or too long: CHAN DATE 21 Oct 2000 TIME 19:45

Line 8669 from GEDCOM File not recognizable or too long: @NF74@ NOTE

Line 8670 from GEDCOM File not

recognizable or too long: CONC no marriage records for this time period

! Chr Scottish Church records 1995 edition - Version 1.00 Park 404

 
Ried, John (I3625)
 
65  

"til Lyngsbäkgaard"

 
Skeel, Otto Tyge (I21418)
 
66  

"til Stamhuset Birkelse"

 
Skeel, Jørgen Erik Frederik af Birkelse (I21410)
 
67  

 

 

Introduetion.

Oct. 7. Dantze-M. Mohrs Kone.

Århus Domssogns Kirkebog side 375, første spalte nr.Oct. 7. (1791). Opslag 650 1729-1800.

 
Mohr, Henrik (I20870)
 
68  

1816, Politimester Røros, Tollkass. Molde 1832. Ordfører i Molde.

 
Brinchmann, Christopher Bernhard Bernhoft (I20278)
 
69  

1895-1916 Medlem Af Svendborg Amtsraad

 

1895-1916 Medlem Af Svendborg Amtsraad, R.* D. M.

 
Schaffalitzky de Muckadell, Lensgreve Albrecht Christopher Carl Ludvig (I21488)
 
70  

4. Gravers Madsen født o. 1709, gift (1) med Anne Pedersdatter, død 1747 i Vust, [50] gift (2) med NN, gift (3) med Maren Graversdatter, født o. 1721, død 1758 i Vust, [51] gift (4)

1759 i Vust med Johanne Larsdatter, født o. 1737 i Sylt i Vust, (datter af Lars Christensen Møller og Else Christensdatter) død 1761 i Vust, [52] gift (5) 1761 i Vust med Johanne Jacobsdatter, fø

dt o. 1742, (datter af Jacob Christensen Smed og Else) død 1792 i V. Thorup. Gravers Madsen døde 1787 i Vust. Han var fæstegårdmand i Vust matr. nr. 23 under Kokkedal.

Børn:

6. i Mads Graversen Møller født 1746.

7. ii Anne Marie Graversdatter født o. 1751.

iii Niels Graversen født 1756 i Vust, død 1757 i Vust.

iv Gravers Graversen fÃ

¸dt 1758 i Vust, død 1758 i Vust.

8. v Johanne Marie Graversdatter født 1763.

vi Else Graversdatter født 1765 i Vust.

9. vii Inger Catharina Graversdatter født 1767

.

 
Gravesdatter, Maren (I72820)
 
71  

Aulum Kirkebog 1988-2003 C 512B 12L side 67

 

Kjeld Lau Jensen

F. 09-02-1961 Engesvang Sogn, Ikast

D. 14-11-1994 Annemonevej 20 C, Aulum

Bopæl: Annemo

nevej 25 A, Aulum

Jordpåkastelse: Aulum Kirke v/ Leif M. Mortensen

Ligbrænding: Holstebro

 

Ægtefælle: Maiken Helene Jensen f. Larsen

F. 10-10-1969 Rønne Sogn

Viet: Rådhuset Aulum 18-08-1993

 

Aulum Kirkebog 1988-2003 C 512B 12L side 67

 

Kjeld Lau Jensen

F. 09-02-1961 Engesvang Sogn, Ikast

D. 14-11-1994 Anne

monevej 20 C, Aulum

Bopæl: Annemonevej 25 A, Aulum

Jordpåkastelse: Aulum Kirke v/ Leif M. Mortensen

Ligbrænding: Holstebro

 

Ægtefælle: Maiken Helene Jensen f. L

arsen

F. 10-10-1969 Rønne Sogn

Viet: Rådhuset Aulum 18-08-1993[Lone_Lau_2008-05-07.FTW]

 

Aulum Kirkebog 1988-2003 C 512B 12L side 67

 

Kjeld Lau Jensen

F. 09-02-1961 Engesvang Sogn, Ikast

D. 14-11-1994 Annemonevej 20 C, Aulum

Bopæl: Annemonevej 25 A, Aulum

Jordpåkastelse: Aulum Kirke v/ Leif M. Mortensen

Ligbrænding: H

olstebro

 

Ægtefælle: Maiken Helene Jensen f. Larsen

F. 10-10-1969 Rønne Sogn

Viet: Rådhuset Aulum 18-08-1993

 

Aulum Kirkebog 1988-2003 C 512B 12L side

67

 

Kjeld Lau Jensen

F. 09-02-1961 Engesvang Sogn, Ikast

D. 14-11-1994 Annemonevej 20 C, Aulum

Bopæl: Annemonevej 25 A, Aulum

Jordpåkastelse: Aulum Kirke v/

Leif M. Mortensen

Ligbrænding: Holstebro

 

Ægtefælle: Maiken Helene Jensen f. Larsen

F. 10-10-1969 Rønne Sogn

Viet: Rådhuset Aulum 18-08-1993

 

Aulum Kirkebog 1988-2003 C 512B 12L side 67

 

Kjeld Lau Jensen

F. 09-02-1961 Engesvang Sogn, Ikast

D. 14-11-1994 Annemonevej 20 C, Aulum

Bopæl: Annemonevej 25 A, Aul

um

Jordpåkastelse: Aulum Kirke v/ Leif M. Mortensen

Ligbrænding: Holstebro

 

Ægtefælle: Maiken Helene Jensen f. Larsen

F. 10-10-1969 Rønne Sogn

Viet: Rådhuse

t Aulum 18-08-1993

 
Jensen, Kjeld Lau (I5550)
 
72  

Carsten Tønnesen var Foged på "Enggaard"(nu kaldet "Gyldensten"), 1650 slotsskriver i Ribe, 1657- 59 kgl. tolder samme sted, Borgmester i Ribe fra 1657 - 1667.

 
Tønnesen, Carsten (I12050)
 
73  

Carsten Worm overtog embedet som præsident i Ribe efter sin far, Mathias Worm, den 13 Feb. 1700

 
Worm, Carsten (I11974)
 
74  

Christian Luxdorph var officer og ejer af Mørup gods.

 
Luxdorph, Christian (I11997)
 
75  

Christopher Henriksen de Hemmer var købmand i Aalborg.

 
de Hemmer, Christopher Henriksen (I12048)
 
76  

Denne Mand, - der skal have havt et ikke ringe Ord for sin Lærdom, - var en Præstesøn fra Frosten i Trondhjems Stift og født i Aaret 1681. Hans Fader døde, forinden denne Søn endnu v

ar kommen til Verden, og hans Moder Lucie Meldal giftede sig senere med sin 1ste Mands Successor i Kaldet Pastor Søren Hagerup, der saaledes blev Hans Witthes Stedfader og den, der kom til at tage si

g af hans Opdragelse. Efterat have gaaet en Tid paa Trondhjems Skole, blev Witthe Student i Juli 1698, tog i Løbet af de følgende 2 Aar saavel Baccalaureusgraden (i Mai 1699) som den theologiske Att

estats (i Juli 1700), og sluttelig blev han Magister (i Mai 1706). Senere var han «Magister legens» ved Academiet og holdt (ifølge Hatting) gjennem længere Tid «private collegia, der havde besynd

erligt Tilløb af Studenterne og gjorde ham berømmelig ei mindre for hans Lærdom end ulignelige dona docendi et explicandi». Hvad der særlig skal have udmærket denne Mag. Witthes private Undervis

ning, var, at han ved samme ogsaa lagde nogen Vind paa Modersmaalet, der ellers i hin Tid som Regel ganske tilsidesattes for Latinen. Efterat han i Aarene fra 1710 til 1714 havde været Præst til Orl

ogs, blev Hans Witthe sluttelig (12te Marts 1714) kaldet som Sognepræst til Manger paa Nordhordland. 8 barn.

 
Withe, Hans Hansen (I18281)
 
77  

Dep. 1736 fra Bergens Skole, 27/10 1738 cand. theol. h. ill., blev 1743 eft. 3die Lectie Hører i Bergens Skole (til 1744), 15?/3 1748 Miss. ord. for Lyngens Capel i Nordlandene, 1751 pers

. Cap. ved Korskirken i Bergen, 1762 anden res. Cap. s. St., 11/11 1773 suspenderet fordi han uden kgl. Tilladelse copulerede hjemme i Huset, død 5/6 1775. [Sml. Hattings Præstehist., S. 152-4. E. F

rimann, Bergenske Skrib. 1766, 1-18. Erlandsens Geistl. i Tromsø, S. 177. Worms Litt. Lex. 2, 575, 3, 850. Nyerups Litt. Lex. 656.]

 
Whitte, Johan (I18284)
 
78  

Enevold Beregaard var ugift.

 
Berregaard, Enevold (I12008)
 
79  

Location of marriage (marriage withElizabeth New): Pendleton Co., KY

 
Rice, Daniel (I17411)
 
80  

Mathias Olsen Worm var President ( Overborgmester ) i Ribe fra 1667 til 1700, hans søn Carsten overtog hans embede den 13 Feb. 1700.

I 1681 blev Mathias Worm af Kongen (Frederik

d.III) beskikket til Assessor ved Højesteret og i 1694 udnævnt til Justitsråd.

 

 
Worm, Mathias Olesen (I11953)
 
81  

Place of birth: Grant Co., KY

Place of death: Grant Co., KY

 
Morgan, James (I17417)
 
82  

Place of birth: Grant Co., KY

 
Morgan, Jacob (I17413)
 
83  

Place of birth: Greyden, MO

Place of death: North Bend, WA

 
New, Nellie Junetta (I17422)
 
84  

Place of birth: Hampshire Co., VA

Place of death: Grant Co., KY

Location of marriage (marriage withJacob New): Hampshire Co., VA

 
Coon, Mary (I16838)
 
85  

Place of birth: Hampshire Co., VA

Place of death: Grant Co., KY

 
Coon, Rachel (I16997)
 
86  

Place of birth: Hampshire Co., VA

Place of death: Harrison Co., KY

 
New, Peter (I16987)
 
87  

Place of birth: Harrison Co., KY

Location of marriage (marriage withJohn New): Grant Co., KY

 
Martin, Delilah (I17426)
 
88  

Place of birth: Indiana

Place of death: Indiana

 
New, Hattie May (I17425)
 
89  

Place of birth: Kentucky

Place of death: Grant Co., KY

 
New, Henry (I16842)
 
90  

Place of birth: Kentucky

Place of death: Grant Co., KY

 
New, Susan (I16843)
 
91  

Place of birth: Pendleton Co., KY

Place of death: Kentucky

Location of marriage (marriage withIsaac Ramey): Grant Co., KY

 
Rice, Sarah Ann (I17412)
 
92  

Place of birth: Virginia

Place of death: Grant Co., KY

Location of marriage (marriage withDaniel Rice): Pendleton Co., KY

 
New, Elizabeth (I16840)
 
93  

Place of birth: Virginia

Place of death: Grant Co., KY

 
New, Cynthiana Catharine (I16841)
 
94  

Søren Nielsen Seerup var præst ved Domkirken i Ribe fra 1685 ( adi. 11 juni 1675 ,ord. 19 nov. 1681), Provst 1686, tit. Stiftprovst Mag. Domrerre Ribe.

 
Seerup, Søren Nielsen (I12020)
 
95  

Søster Worm død som barn.

 
Worm, Søster (I11993)
 
96  

Willum Worm registrerede 1558 - 1670 Kunstkammeret og fra 1681 kendes fra hans hånd en fortegnelse over Christians den 5 guldmedaljer. 1671 var han kongelig bibliotekar, 1673 overinspe

ktør ved Det kongelige Kunst og Modelkammer.

 
Worm, Willum (I11954)
 
97 "Jørgen Jessen From af Aller, var født i Hoptrup Sogn 1730 den 8 Sept. af à gteforældrene Gaardmand Jes Rasmussen From og Maren Jørgens Datter, han giftede sig her i Aller med Pigen Kirsten Peders Datter, og blev Fader til 6 Sønner og 1 Datter, af hvilke 4 Sønner med Datteren efter-lever han opnÃ¥ede en Alder af 80 1/3 Aar." From, Jørgen Jessen Asger (I92242)
 
98 '''Jens Bjelke, Jens Ågessøn Bjelke, Bielke''', Født 2.2.1580 på Austrått i nåværende Ørland kommune, Sør-Trøndelag; Død 7.11.1659 på Sande i Tune (nå Sarpsborg), Østfold. Norges rikes kansler. Foreldre: Godseier Åge (el. Ove) Jenssøn Bjelke (1552–1603) til Austrått og Margrethe Clausdatter Thott (ca. 1550–ca. 1640). Gift 1610 med Sophie Henriksdatter Brockenhuus (31.10.1587–6.3.1656), datter av lensherre Henrik Brockenhuus (1542–88) og Dorte Juel (død etter 1625). Far til Norges rikes kansler Ove Bjelke (1611–74), riksadmiral Henrik Bjelke (1615–83) og generalløytnant Jørgen Bjelke (1621–96).

Jens Bjelke var Norges rikes kansler fra 1614 til sin død. Han var i perioder landets største adelige godseier, og fremstår som en ypperlig representant for adelen på 1600-tallet – velutdannet, effektiv og vidtfavnende.

Som sønnesønn av Jens Tillufssøn Bjelke og oldebarn av rikshovmester Nils Henrikssøn og fru Ingerd Ottesdatter til Austrått tilhørte Jens Ågessøn Bjelke Norges ypperste adel. Hans mor, fru Margrethe Thott, kom også fra en av Skandinavias fremste adelsslekter og nedstammet fra de såkalte Axelsønnene, som var en dominerende familiegruppe i nordisk politikk i siste halvdel av 1400-tallet.

Jens Bjelke vokste opp på Austrått og fikk antakelig sin første utdannelse av en huslærer. Deretter var han elev ved katedralskolen i Trondheim. 1600 ble han immatrikulert ved universitetet i Rostock, hvor han studerte medisin og klassisk verslære. Senere fortsatte han studiene ved universitetene i Leipzig og Leyden. Han reiste ut sammen med Finn Sigurdssøn fra Oslo, som fra Leipzig reiste til jesuittkollegiet i Braunsberg (nå Braniewo i Polen).



Etter hjemkomsten ble Bjelke 1605 sekretær i Det danske kanselli, og 1607 fikk han ansvaret for en stor sak, nemlig aktoratet mot professor Jørgen Dybvad, som hadde kritisert regjeringen og ble fjernet fra sitt embete. I januar 1609 ledsaget Bjelke kansleren til herredagen i Horsens. Her ble en rekke norsk-svenske problemer behandlet, og Bjelke ble våren 1609 sendt til Norge med instrukser til lensherrene nordafjells. Han oppholdt seg en tid i Oslo, før han drog til Austrått for å gjennomføre arveskifte med moren og søsteren Vibeke Bjelke.

Under krigen 1611–13 var Jens Bjelke leder av de militære operasjonene i Trøndelag og Jemtland. Lensherren i Trøndelag, Sten Bille, la seg syk, og den militært ukyndige Bjelke fikk ansvaret. Han hadde bare udisiplinerte trønderske bondesoldater å hjelpe seg med. Jemtene var opprørske og uvillige til å bidra på noe vis. Spesielt ille var det at tropper som svenskene hadde vervet, seilte inn Trondheimsfjorden og marsjerte opp Stjørdalen. Kongen var rasende, men klandret ikke Bjelke. Den elendige ledelsen av krigføringen fikk ingen følger for Bjelke, mens Sten Bille ble fratatt lenet og satt i arrest. Bjelke ble deretter medlem av kommisjonen som straffet stjørdalingene og jemtene for deres manglende krigsvilje, og 1614–15 var han medlem av en kommisjon som skulle vurdere ulike forsvarsordninger nordafjells.

1611 ble Jens Bjelke forlent med Reinskloster som han satt med til han 1614 ble utnevnt til Norges rikes kansler, et embete han hadde til sin død. Som avlønning ble han forlent med Nonneseter kloster, Onsøy og et kannikdømme i Oslo domkirke og Mariakirken. Kanslerembetet innebar at han var øverste leder av det norske rettsvesen.

Jens Bjelke sorterte de mange brevene som fantes i arkivet på Akershus. Hans liste over brevene er eneste kilde til hvilke dokumenter som befant seg i arkivene fra Værne kloster, Nonneseter kloster og Hovedøya kloster, da brevene senere gikk til grunne i Akershus' fuktige kjellere. Han var også medlem av en rekke kommisjoner som arbeidet med forbedringer i administrasjon, lovgivning, forsvar, skattevesen, skogenes tilstand, krongodsets pantsettelse m.m. Frem til 1632 hadde han vært med i 83 kommisjoner og deltatt på 6 herredager. Hans kommisjonsarbeid 1632–36 resulterte i en rekke kongelige forordninger som ble inntatt i recessen av 1643. Sommeren 1632 utgjorde Jens Bjelke og Pros Knutssøn den såkalte Bjelkekommisjonen, som undersøkte fogdenes forvaltning fra Agder til Trøndelag. Kommisjonen avdekket og pådømte en rekke misforhold og konkluderte med at fogdene burde settes på fast lønn, noe som ble tilfellet 1634.

Bjelke bodde på svigermorens setegård Elingård, sentrum i et stort gods. Han utvidet sin makt i området da han 1622 ble forlent med biskopsgodset i Smålenene; samtidig fikk han ladestedene Elinkilen og Krogstad. – Bjelke møtte ofte kong Christian 4, som ved enkelte anledninger også var på langvarige besøk hos ham, bl.a. i 1615, da kongen oppholdt seg åtte dager på Elingård, hvor man forlystet seg med jakt. 1624 ble Bjelke forlent med 11 av kongens sagbruk nær Oslo. Han skulle betale en avgift på 100 riksdaler for sagene, men et bevis på den gunst han nøt hos kongen er at han aldri betalte denne avgiften, og 1639 forlente kongen ham med sagene kvitt og fritt, samtidig som han ettergav Bjelke den skyldige avgiften for de foregående 15 årene!

Jens Bjelke ønsket å få Trondheims len, noe han aldri oppnådde. I stedet ble han 1633 lensherre på Bergenhus, mot en avgift på 3600 riksdaler årlig. Etter gjentatte klager ble avgiften 1636 redusert til 3100 riksdaler. Bergenhus fikk han som belønning for sine mange vel utførte oppdrag, men kanskje mest for sitt arbeid med Bjelkekommisjonen. Men lenet viste seg å være tungt å administrere, og det gav ikke den profitten Bjelke forventet. Bøndene var fattige på grunn av uår, og han måtte holde flere fogder; alle avlsgårdene som hadde ligget under Bergenhus slott var dessuten frasolgt. Bjelke hadde også problemer med Det hanseatiske kontor, bergensborgerne og hollenderne. Antakelig var det en lettelse for Bjelke da han 1641 ble forlent med Stavanger len, for det var slutt på hans klager etter den tid. Han satt med Stavanger til han ble forlent med kanslerens tradisjonelle avlønning Mariakirkens prosti og Rakkestad len 1646. Bjelke kunne nå bosette seg på Elingård og bestyre sine len derfra.

Jens Bjelke var adelens ledende representant på stender- og adelsmøter, og han representerte standen overfor konge og riksråd. Han hadde i utgangspunktet stor tillit hos sine standsfeller, men tilliten var i perioder svekket på grunn av hans mange reformforslag. Blant annet stod han sammen med stattholderen bak forordningen av 1639 som begrenset den norske adelens rett til å opprette nye setegårder. 1632 prøvde han å utvide et skyssprivilegium for adelen sønnafjells til også å gjelde på hans godser i Fosen. Lensherren klaget til kongen over denne ulovlige fremferden, og Bjelke skyndte seg å slå retrett, samtidig som han gav tomt til ny kirke i Bjugn. – 1636 fikk han kongen til å utstede en forordning om landslodd og fisketiende. Forordningen frigav salt- og kornhandelen i sildefjordene, og den trådte derfor byprivilegiene nær; Bjelke hadde selv store inntekter av sildefisket i Fosen. Forordningen ble satt ut av kraft på forlangende av lensherren og borgerne i Trondheim. Bjelke skrev tre forsvarsskrifter, men klarte ikke å redde forordningen.

I årene 1642–51 samarbeidet Bjelke med stattholderen Hannibal Sehested om reformer i Norge. Det er omstridt hvor stor innflytelse Bjelke hadde på Sehesteds forvaltning. Under krigen 1643–45 var han krigskommissær. Jens Dolmer, som var tilhenger av arvekongedømmet, hevdet 1656 at Jens Bjelke under hyllingen 1648 omtalte Norge som kongens arverike. Dette virker usannsynlig, da Bjelke som lovkyndig var klar over at riksrådet valgte konge for begge riker.

Jens Bjelke var en flittig skribent og skrev ofte på vers, og han var en av de få norske representanter for vitenskap og litteratur i Christian 4s tid. Hans skrifter faller i hovedsak innenfor tre fagområder. Det religiøse forfatterskapet omfatter flere trykte verker. Den første var Een Bøn, for alle Stænder sangvis, som utkom 1622. Han utgav også et latinsk dikt, et summarium over Bibelen og en del av Davids salmer. Bjelke interesserte seg for topografi og historie, og forfattet en rimet fortegnelse over lensherrene på Bergenhus, en Relation om Grønland, og en rimet disputas om den nye havn i København.

Mest betydning hadde Bjelke som juridisk forfatter. Han gjennomgikk den norske lovboken og korrigerte denne. Dessuten laget han et summarisk innhold av loven og en fortegnelse over juridiske termer, trykt 1634, og i et manuskript fra 1623 finnes en sammenligning av den norske og den jyske lovboken. – Selv om Bjelke var både vitenskapelig interessert og lærd, er verken hans vitenskapelige skrifter eller hans vers ansett for å være særlig lødige eller verdifulle. Han var en ivrig brevskriver, men hadde en usedvanlig stygg håndskrift, noe som kan ha sammenheng med svekket syn og det faktum at han utførte mye av kontorarbeidet i sengen.

Jens Bjelke var høyt vurdert i samtiden. Han var standsbevisst, men hadde stor evne til vennskap også med folk utenfor adelen. Bjelke levde i en tid da Norge på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling ble en viktigere del av det dansk-norske monarki, og han spilte en betydelig rolle i sin tid.

Otto Sperling beskriver Jens Bjelkes dagligliv. Han holdt sengen til etter kl. 12.00, og gjorde mye av kontorarbeidet der; middagen ble servert ca. kl. 24.00. Bjelke gikk på jakt en til to dager i uken. Det er antakelig Jens Bjelke som har utformet det renessanseanlegget med bastioner og vollgraver som omgav hans slott på Elingård og som ennå finnes. Slottet ble ødelagt av brann like før 1648, og store deler av Bjelkes arkiv strøk med i denne brannen. Ved utgravninger høsten 1998 ble det funnet gullgjenstander og bokbeslag. Senere bodde Bjelke mest på Sande. Her hadde han 1653 åtte tjenere til sin og sin families oppvartning foruten gårdsfolket. Det ble oppført et nytt slott på Elingård, men dette ble ødelagt av brann 1748.

Jens Bjelke var i lange perioder omgitt av personer med sterke katolske sympatier, bl.a. hans venner Finn Sigurdssøn, Peder Alfssøn og Otto Sperling. Han beholdt også den store samlingen med katolsk kirkekunst i kapellet på Austrått, og Bjugn kirke fikk ca. 1632 et katolsk alterskap. Det finnes likevel ikke beviser for at Bjelke selv nærte katolske sympatier.

Bjelke var gift med Sophie Brockenhuus, arving til setegårdene Kanestrøm i Tingvoll og Elingård i Onsøy, og hadde 14 barn med henne. Flere av døtrene ble gift med norske og danske adelsmenn og ble stammødre til kjente slekter; av sønnene var det bare Henrik Bjelke som fikk en stor etterslekt.

Jens Bjelke var i perioder av sitt liv Norges største adelige godseier. Etter faren arvet han Austrått gods, som da var skyldsatt til ca. 170 tønner hartkorn. Ved hans død var godset skyldsatt til ca. 2000 tønner. Han eide da – foruten Austrått, Elingård og Kanestrøm – setegårdene Storfosen i Ørland, Tønnøl i Bjugn, Holla i Hemne, Hovinsholm og Skredshol i Ringsaker, Veden og Herrebrøden i Halden, Kjølberg i Onsøy (nå Fredrikstad), Evje i Rygge og Sande i Tune (nå Sarpsborg). Det lå ca. 400 leilendingsgårder til godset. Han eide også bygårder i Fredrikstad og Christiania. De fleste av setegårdene fikk han ved arv eller kjøp fra egne eller hustruens slektninger. Ved hans død ble godsene fordelt mellom arvingene.

Gjennom hele sitt liv var Bjelke opptatt av å arrondere og forøke godsene sine, ofte ved makeskifter med kronen. Sitt største makeskifte gjennomførte han 1640–43, da han skiftet til seg Mariakirkens prostis gods på Helgøya. Han ble dermed eier av hele øya, Norges best arronderte gods, og 1646 ble han også lensherre på Helgøya.

Jens Bjelke døde på Sande og ble bisatt i et gravkapell ved Onsøy kirke, sammen med sin hustru. Kapellet ble omgjort til sakristi 1822, og de 24 kistene ble nedsatt på kirkegården. 1994 ble stedet påvist, og 1996 ble det i nærvær av hans etterkommere av slekten Huitfeldt avduket en bauta over Jens Bjelke på stedet.

Jens Bjelke lot seg male, men noe portrett av ham lar seg ikke lenger spore. I Norge har man antatt at et kobberstukket portrett av riksråd Christoffer Ulfeldt har forestilt Jens Bjelke. At bildet ikke er av ham vises bl.a. ved at den portretterte bærer Elefantordenen, som Bjelke aldri fikk

Hovinsholm. (oppr. Hofvin), herregård (tidligere adelig setegård) på Helgøya i Ringsaker kommune, Hedmark. Gårdens strategiske beliggenhet gjorde at den helt fra sagatiden har spilt en stor rolle. Her lå i førkristen tid et hov, senere en kirke. Hovinsholm tilhørte i 1490-årene lensherren Peder Griis; 1524 var den overtatt av Oluf Galle til Tomb. Fra Peder Brockenhuus, som var eier ca. 1600, gikk Hovinsholm over til Margrethe Brockenhuus og 1637 til søsteren Sophie Henriksdatter Brockenhuus, som var gift med Norges rikes kansler, Jens Aagesøn Bjelke til Austrått.

Jens Bjelke gjorde Hovinsholm til det best arronderte adelsgods som har eksistert i Norge, da han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya og la dette under gården. Deres sønn Jørgen Bjelke arvet Hovinsholm 1659, og solgte den 1682 til svogeren, generalmajor Hans von Løvenhielm, som solgte til sin svigersønn, generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus. Godset ble frasolgt fra 1713, og 1723 ble hovedgården solgt til Jens Halvorsen; den mistet da sine setegårdsrettigheter. Jens Halvorsens sønnesønn solgte 1800 til løytnant og stortingsmann Jacob Nielsen Hoel (1775–1847). Med en kort avbrytelse har gården senere tilhørt slekten Hoel. Den omfatter (2009) i alt 2012 daa, hvorav 1110 daa dyrket mark og 778 daa skog.

Hovinsholm ble herjet av brann 1686, og etter brannen ble det oppført en stor tofløyet tømmerbygning i to etasjer. Denne ble ødelagt i en ny brann 1937, og erstattet av en trefløyet bygning i én etasje.

==Kilder==

[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning Norsk biografisk leksikon] 
Bielke, Kansler Jens (I102074)
 
99 '''Kaldet “Martinus” Nissen. Achelis 2506: Martin Nissen gik i skole i Slagelse, ved universitetet i København 16 maj 1653, 1667 kapellan i Oksbøl, 1676 sognepræst der. Arends II 109, Wiberg II 551, J 1646, DS 1 rk V 350, VI 57f, 70.''' Nissen, Morten (I121401)
 
100 ''viet i Præstegaarden'', hans forlovere: hans bror løjtnant Christian Wildenrath og Henric Weldingh, for hende: hendes far kaptajnløjtnant Kaas og løjtnant Lutzov von Wildenradt, Johan (I103859)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... 1280» Næste»


Webstedet drives af The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.1, forfattet af Darrin Lythgoe 2001-2019.

Opdateres af Johnny Hansen. | EU-persondataforordningen.