Født 20-5-1743
Døbt i Gjerpen Kirke, Telemark, Norge
8 børn - se vielse
Død 25-11-1818
Løvenskiold (til 1739 Leopoldus) er en dansk og norsk adelsslekt som opprinnelig kommer fra nordlige Tyskland. En gren av slekten hadde friherrelig verdighet. Slekten har hatt en rekke fremtredende medlemmer, blant andre Severin Løvenskiold, Norges siste stattholder
?til Bolvig(1777-92) og Fossum Jernværker (1793-1803) -, 1758 (9 Aug.) Fændrik i sjællandske gevorbne Inf. Rgmt., 1760 (27 Aug.) Sek.lt. Besøgte Sorø Akademi, hvor han 1761 holdt Festtalen paa Akademiets Stiftelsesdag, 1762 (19 Maj) Afsked fra Hæren og Hofjunker, 1770 Kammerjunker, 1779 Kammerherre
Løvenskiold, norsk-dansk slekt, opprinnelig fra Tyskland. Den eldste kjente stamfar, Herman Leopoldus (død 1696), kom trolig fra Lübeck til Christiania 1674 og ble en rik og ansett kjøpmann. Sønnen, konferensråd Herman Leopoldus (1677–1750), var eier av Bolvik og Holden jernverker (Holla) samt flere andre eiendommer. Han ble adlet 1739 med navnet Løvenskiold. Han var far til kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–59) og baron Severin Løvenskiold (1719–76) til Løvenborg; fra dem stammer henholdsvis den norske og den danske gren av slekten.
Den norske gren
Kanselliråd Herman Løvenskiold var fra 1728 eier av Bolvik og fra 1731 av Borgestad, og ble 1734 medeier (fra 1739 eneeier) av Fossum jernverk ved Skien, som ennå er i slektens eie. Han var far til bl.a. kanselliråd Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–88) til Bolvik og Borgestad, forfatter av en beskrivelse over Bratsberg amt, kammerherre Herman Løvenskiold (1739–99) til Fossum og Bolvik og kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) til Fossum og Bolvik.
Kammerherre Herman Løvenskiold (1739–99) var farfar til dansk overhoffmarskalk, geheimekonferensråd Carl Løvenskiold (1822–98). Denne adelige danske gren døde ut med overhoffmarskalkens sønn kammerjunker Axel Løvenskiold (1853–1930).
Kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) var far til Norges siste stattholder, Severin Løvenskiold (1777–1856) til Fossum, forst- og jaktjunker Niels Aall Løvenskiold (1789–1883) til Bolvik og postmester i Christiania, kammerherre Frederik (Fritz) Frantz Michael Wilhelm Løvenskiold (1790–1869) til Rafnes i Bamble.
Stattholder Severin Løvenskiold var far til hoffsjef Ernst Løvenskiold (1803–67), diplomaten, øverste kammerjunker Adam Løvenskiold (1804–86), høyesterettsassessor Otto Joachim Løvenskiold (1811–82) og kammerherre Herman Løvenskiold (1819–73), eier av Fossum jernverk fra 1868.
O. J. Løvenskiold var far til hoffsjef, oberst Herman Severin Løvenskiold (1838–1910) til Ullern, og statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) til Vækerø. Førstnevnte var far til Thorvald Løvenskiold (1866–1939) til Overud, Carl Løvenskiold (1874–1949) til Ullern og Agnes Løvenskiold (1879–1967), som gjorde en verdifull innsats for Røde Kors. Sønn av Carl Løvenskiold var Carl Axel Løvenskiold (1912–80) til Ask, Ringerike.
Statsminister C. O. Løvenskiold var far til Harald Løvenskiold (1868–1934), og dennes sønn var Carl Otto Løvenskiold (1898–1969), begge eiere av Vækerø, Bærums verk og Nordmarka. Sistnevntes sønn var godseier Harald Løvenskiold (1926–94), gift med overhoffmesterinne Ingegjerd Løvenskiold (f. 1931). Deres sønn er godseier Carl Otto Løvenskiold (f. 1953) til Nordmarken, Hakadals verk og Bærums verk.
Kammerherre Herman Løvenskiold (1819–73) var far til kammerherre Herman Leopold Løvenskiold (1859–1922), som overtok Fossum; han ble etterfulgt av sønnen, cand.jur. Herman Leopoldus Løvenskiold (1890–1971), og deretter fulgte dennes sønn Herman Leopold Løvenskiold (f. 1915). Han er far til Herman Leopoldus Løvenskiold (f. 1942), eier av Fossum, og Jacob Pontus Løvenskiold (f. 1944), eier av Borrestad i Skåne, med slekten De La Gardies store samlinger.
Postmester F. F. M. W. Løvenskiold var far til hoffjegermester Severin Løvenskiold (1819–88) og Herman Løvenskiold (1822–1910). Sistnevntes sønnesønn, ornitologen og heraldikeren, dr.philos. Herman Leopoldus Løvenskiold (1897–1982), var far til ornitologen Herman Leopoldus Løvenskiold (f. 1938).
Den danske gren
Baron Severin Løvenskiold (1719–76) arvet etter sin far flere godser i Danmark (bl.a. Birkholm og Vognserup på Sjælland) og Holla og Ulefos i Norge; Ulefos ble solgt 1762, mens Holla var i slekten inntil 1835. Han lot oppføre et av de fire paleer (det nåværende Frederik 6s palé) på Amalienborg i København, men solgte det etter kort tid. Av sine danske godser opprettet han 1766 et stamhus, som 1773 ble opphøyet til baroni med navnet Løvenborg. Han var far til amtmann, baron Michael Herman Løvenskiold (1751–1807), som igjen var far til baron Carl Løvenskiold (død 1831) til Løvenborg og overførster, baron Eggert Christopher Løvenskiold (1788–1861) til Ulefos og Holden. Sistnevnte var far til komponisten, baron Herman Løvenskiold (1815–70). Denne slektsgren døde ut i mannslinjen med Carl Løvenskiolds sønnesønns sønnesønn Oscar Preben Fritz Leopold Løvenskiold (1911–88).