| Notater |
- Casper Herman Hausmann (født 1653, død 1718) var en dansk-norsk general, trelastkjøpmann og godseier. Han var født i det tyske hertugdømmet Holsten (tysk Holstein), som var i personalunion med Danmark og Norge. I 1680 kom han til Norge, og ble året etter oberst og sjef for Akershus regiment. Under Store nordiske krig var han kommanderende general, men ble avsatt som kommanderende general i 1716 på grunn av sin lite energiske krigføring. Han deltok likevel med heder i krigen mot svenskene da den svenske kong Carl XII angrep Christiania. Hausmann var gift med Karen Toller, og ble gjennom ekteskap eier av Nordre Frogner, som etter hans død tilfalt datteren Karen, gift med Frederik Christopher de Cicignon. Han etablerte Eidsfos Jernverk i 1697
Caspar Herman Hausmann, født 10. januar 1653, fødested Segeberg i Holstein (nå Tyskland), død 9. september 1718, dødssted Christiania, begr. i krypten i Oslo domkirke. Offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Foreldre: Amtsforvalter og etatsråd Daniel Hausmann (død 1670) og Margrethe Pape (ca. 1620–ca. 1704). Gift med Karen Nielsdatter Toller (1662–1742). Halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704).
Caspar Herman Hausmann var kommanderende general i Norge 1712–16. Han drev også som trelasteksportør, skipsreder og godseier og økte derved den anselige formuen han hadde fått gjennom sitt ekteskap.
Hausmann deltok som offiser i den såkalte Gyldenløvefeiden (eller skånske krig) 1675–79 og avanserte til oberstløytnant 1678. Under erobringen av Rügen 1678 ble han såret. Han ble utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg 1679, men allerede året etter ble han forflyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment og ble oberst 1681. Han ble stadig forfremmet – til brigader 1696, generalmajor 1703 og generalløytnant og medlem av Slottsloven på Akershus 1711. April 1712–januar 1716 var han kommanderende general i Norge. Hausmann ble ridder av Dannebrogordenen 1709 og fikk tittelen geheimeråd 1716.
Hausmanns svigerfar Niels Toller d.e. eide mye jordegods og mange sagbruk, og svigermoren var datter av assessor og kommissarius Anders Madsen i Tønsberg. Gjennom sitt ekteskap kom Hausmann dermed til å få råderett over to betydelige formuer. Via sin hustru arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her bodde han regelmessig til sin død, og han førte et stort hus og drev hagebruk. Som forpakter av Oslo ladegård fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen.
Under høykonjunkturen for norsk skipsfart fra 1690-årene og gjennom det første tiår av 1700-tallet greide Hausmann for alvor å etablere seg blant de fremste skipsrederne i Christiania. 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren. Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager; bare fire andre hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte sin trelast på egne skip og importerte salt, vin og brennevin. Det antas at han også deltok i den lukrative – men risikable – handel med kontrabandevarer under krigen.
Hausmann opprettet Eidsfoss jernverk, og 1703 fikk han 12 års monopol på å drive stålverk. Han fikk også privilegium på å opprette en klesmanufaktur i Christiania, men virksomheten varte ikke lenge. Han var medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til Frederik 4 for en god pris.
Eidsfos Verk. Eidsfoss i Vestfold, jernverk anlagt 1697 av generalløytnant Casper Herman Hausmann (1653–1718). Hans slekt eide verket til 1757, som til 1775 hadde privilegium på å tilvirke stål og rett til trekull innenfor en avstand av 3 mil; tømmerhogst var forbudt. Peder von Cappelen kjøpte 1795 verket, som var i familiens eie til 1861. Jernverket ble nedlagt 1873, deretter en tid produksjon av støpegods, landbruksmaskiner og godsvogner til NSB, senere mekanisk verksted.
På verkets eiendom finnes en herskapelig hovedbygning og arbeiderboliger fra 1700-tallet. Hovedbygningen ble fredet 1923.
I Christiania gjorde Hausmann seg blant annet bemerket med å forskuttere penger til innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken av egne midler. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.
Hausmann var stridslysten og la seg ut med mange, blant annet om retten til lensetoll for Bingen lense, tømmerhogst i Romedal og Løten allmenning og om eiendomsretten til Groll jerngruve i Eiker fogderi. Også på Akershus var han en egenrådig herre og tiltok seg mer myndighet som kommanderende general enn han burde, noe som førte til at han fikk avskjed 1716. Allerede i en rapport av 1711 beskrev general baron Løvendal Hausmann (som var hans halvonkel) som ivrig i tjenesten, men som en som kastet seg inn i en “Fægtning” uten å tenke på følgene. Baronen mente dessuten at “Hans Kone tror som saa mange andre Fruer, at man frit tør røve af Statens Penge; de fordærve aldeles deres Mænd i dette Kapitel”.
Hausmann døde 1718 og ble gravlagt i en marmorsarkofag under Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) i Christiania. Hans eneste sønn, Frederik Ferdinand Hausmann (1693–1757), ble gift med Helvig Cathrine Werenskiold. De hadde ingen barn, og dermed døde slekten Hausmann ut på mannssiden. Hausmanns gate i Oslo har for øvrig navn etter Frederik Ferdinand Hausmann, som eide Mangelsgården med den senere Ankerløkken ved Christiania
Tofte – storgård, storgård i Dovre kommune, Oppland, ved E 6 ca. 10 km sørøst for Dombås. Gården har (1998) et totalareal på 4900 daa, hvorav 556 daa dyrket mark og 1350 daa produktiv skog. Tofte er omtalt som kongsgård i Harald Hårfagres saga. Den var alminnelig krongods i middelalderen. Senere ble det drevet gjestgiveri og skysstasjon på gården. På 1600-tallet tilhørte den stattholder U. F. Gyldenløve og deretter rådmann Niels Toller i Christiania og hans svigersønn, generalløytnant C. H. von Hausmann, inntil den ble odelsgård da Hans Paulsen (se Tolstad) kjøpte den 1688. Tofte eies fremdeles av Hans Paulsens slekt, som er vidt forgrenet og inngiftet i de fleste storbondeætter i Gudbrandsdalen. Den ligger imponerende til med sin monumentale bebyggelse av flere hundre år gamle, pietetsfullt bevarte hus, bl.a. to hovedbygninger, langloft, fireetasjes klokkeloft og steinfjøs. Hele gårdsanlegget med 10 hus er fredet.
Oslo Ladegård, bygård i Oslo, Gamlebyen, oppført 1725 over kjellerne i biskop Nikolas Arnessons bispeborg. Den gamle bispegård brant ned 1567, og borgermester Christian Mule reiste en ny bygning her 1570. I 1589 ble bryllupet mellom kong Jakob 6 av Skottland og Christian 4s søster Anna feiret i Oslo Ladegård. Etter bybrannen 1624 ble bygningen kjøpt og reparert av kjøpmann Nils Toller. Hans sønnedatter, Karen Hausmann, kjøpte 1722 de såkalte Ladegårdsmarkene, og brukte siden navnet Oslo Ladegård om den bygning hun lot reise på bispegårdens grunn i 1725. Eiendommen ble ekspropriert av staten til jernbaneformål 1894, og i 1956 ble den overdratt til Oslo kommune.
Utgravninger under og rundt bygningen på 1900-tallet har brakt for dagen flere rester etter middelalderens bispeborg. I 1968 ble Oslo Ladegård museum og representasjonslokaler for Oslo kommune. 1998–99 ble Ladegårdens barokkhage reetablert ved gjenskaping av en historisk hage, basert på en oppmålingstegning fra 1779.
- Caspar Herman von Hausmann var kommanderende general i Norge 1712–16. Han drev også som trelasteksportør, skipsreder og godseier og økte derved den anselige formuen han hadde fått gjennom sitt ekteskap.
Hausmann deltok som offiser i den såkalte Gyldenløvefeiden (eller skånske krig) 1675–79 og avanserte til oberstløytnant 1678. Under erobringen av Rügen 1678 ble han såret. Han ble utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg 1679, men allerede året etter ble han forflyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment og ble oberst 1681. Han ble stadig forfremmet – til brigader 1696, generalmajor 1703 og generalløytnant og medlem av Slottsloven på Akershus 1711. April 1712–januar 1716 var han kommanderende general i Norge. Hausmann ble ridder av Dannebrogordenen 1709 og fikk tittelen geheimeråd 1716.
Hausmanns svigerfar Niels Toller d.e. eide mye jordegods og mange sagbruk, og svigermoren var datter av assessor og kommissarius Anders Madsen i Tønsberg. Gjennom sitt ekteskap kom Hausmann dermed til å få råderett over to betydelige formuer. Via sin hustru arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her bodde han regelmessig til sin død, og han førte et stort hus og drev hagebruk. Som forpakter av Oslo ladegård fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen.
Under høykonjunkturen for norsk skipsfart fra 1690-årene og gjennom det første tiår av 1700-tallet greide Hausmann for alvor å etablere seg blant de fremste skipsrederne i Christiania. 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren. Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager; bare fire andre hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte sin trelast på egne skip og importerte salt, vin og brennevin. Det antas at han også deltok i den lukrative – men risikable – handel med kontrabandevarer under krigen.
Hausmann opprettet Eidsfoss jernverk, og 1703 fikk han 12 års monopol på å drive stålverk. Han fikk også privilegium på å opprette en klesmanufaktur i Christiania, men virksomheten varte ikke lenge. Han var medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til Frederik 4 for en god pris.
I Christiania gjorde Hausmann seg blant annet bemerket med å forskuttere penger til innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken av egne midler. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.
Hausmann var stridslysten og la seg ut med mange, blant annet om retten til lensetoll for Bingen lense, tømmerhogst i Romedal og Løten allmenning og om eiendomsretten til Groll jerngruve i Eiker fogderi. Også på Akershus var han en egenrådig herre og tiltok seg mer myndighet som kommanderende general enn han burde, noe som førte til at han fikk avskjed 1716. Allerede i en rapport av 1711 beskrev general baron Løvendal Hausmann (som var hans halvonkel) som ivrig i tjenesten, men som en som kastet seg inn i en “Fægtning” uten å tenke på følgene. Baronen mente dessuten at “Hans Kone tror som saa mange andre Fruer, at man frit tør røve af Statens Penge; de fordærve aldeles deres Mænd i dette Kapitel”.
Hausmann døde 1718 og ble gravlagt i en marmorsarkofag under Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) i Christiania. Hans eneste sønn, Frederik Ferdinand Hausmann (1693–1757), ble gift med Helvig Cathrine Werenskiold. De hadde ingen barn, og dermed døde slekten Hausmann ut på mannssiden. Hausmanns gate i Oslo har for øvrig navn etter Frederik Ferdinand Hausmann, som eide Mangelsgården med den senere Ankerløkken ved Christiania.
|
1653 - 1718 (65 år)
: Adresse
: Beliggenhed
: By
: Sogn
: Amt/Region
: Land
: Ikke indstillet
