Stie Tønsberg Schøller von Krogh

1763 - 1817  (54 år)

• Navn	Stie Tønsberg Schøller von Krogh
  Født	6 sep. 1763	Sør-Trøndelag fylke, Norge
  	Adresse: Trondheim
  Døbt	13 sep. 1763
  Køn	Mand
  Titel	1774
  	Hofjunker
  Titel	1780
  	Kammerjunker
  Militær Tjeneste	1803	Forsvaret (Hæren)
  	Kaptajn, Landeværnet
  		H15 - Kaptajn (Ritmester)
  Militær Tjeneste	1805	Forsvaret (Hæren)
  	Major, Kavalleriet Chef for Det Borgerlige Ridende Jægerkorps i Odense
  Ejendom	1808	Stenstrup Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark
  	Købte Løitvedgaard og oprettede Kraghenlund
  	Adresse: Løjtved Gods
  Titel	1808
  	Kammerherre
  Død	19 nov. 1817	Odense, Odense Herred, Odense Amt, Danmark
  Begravet	24 nov. 1817	København-, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark
  Person-ID	I74660	My Family Genealogy | Familen Ravnholdt & Hansen
  Sidst ændret	16 maj 2024

  
  

  Far	Georg Frederik von Krogh,   f. 7 okt. 1732, Sør-Trøndelag fylke, Norge ,   d. 3 aug. 1818, Sør-Trøndelag fylke, Norge  (Alder 85 år)
  Mor	Elisabeth Schøller,   f. 4 sep. 1744,   d. 28 sep. 1763  (Alder 19 år)
  Gift	11 dec. 1760	Sør-Trøndelag fylke, Norge
  Familie-ID	F33320	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

  Familie	Christiane Margrethe Juel,   f. 14 maj 1764, Bregninge Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark ,   d. 29 mar. 1803, Schleswig-Holstein, Tyskland  (Alder 38 år)
  Gift	15 jul. 1785	Christiansborg Slots Sogn, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark
  	Adresse: Christiansborg Slotskirke
  Børn	1. Cecilie Christine von Krogh,   f. 25 jun. 1786, København-, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark ,   d. 8 dec. 1786  (Alder 0 år) + 2. Georg Friderich von Krogh,   f. 1 jun. 1787, København-, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark ,   d. 5 okt. 1853, Nyborg Sogn, Vindinge Herred, Svendborg Amt, Danmark  (Alder 66 år)   3. Carl von Krogh,   f. 5 maj 1788, Sør-Trøndelag fylke, Norge ,   d. 20 feb. 1811, Odense, Odense Herred, Odense Amt, Danmark  (Alder 22 år) + 4. Gregers Christian Frederich von Krogh,   f. 17 apr. 1791, Stenstrup Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark ,   d. 29 maj 1851, Avnslev Sogn, Vindinge Herred, Svendborg Amt, Danmark  (Alder 60 år)   5. Stie Tønsberg Schøller von Krogh,   f. 16 mar. 1792, Odense, Odense Herred, Odense Amt, Danmark ,   d. 1874, Sør-Trøndelag fylke, Norge  (Alder 81 år)   6. Hans Adolph von Krogh,   f. 20 maj 1793, Stenstrup Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark ,   d. 20 apr. 1842, København-, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark  (Alder 48 år) + 7. Elisabeth von Krogh,   f. 12 jul. 1794, Stenstrup Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark ,   d. 14 jan. 1845, Middelfart Sogn, Vends Herred, Odense Amt, Danmark  (Alder 50 år)   8. Niels Krabbe von Krogh,   f. 10 okt. 1796, Stenstrup Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark ,   d. 23 sep. 1881, Nyborg Sogn, Vindinge Herred, Svendborg Amt, Danmark  (Alder 84 år) + 9. Amalie Christane von Krogh,   f. 7 maj 1799, Stenstrup Sogn, Sunds Herred, Svendborg Amt, Danmark ,   d. 6 apr. 1858, Avnslev Sogn, Vindinge Herred, Svendborg Amt, Danmark  (Alder 58 år)   10. Niels von Krogh,   f. 28 mar. 1801, Odense, Odense Herred, Odense Amt, Danmark ,   d. 29 apr. 1873, København-, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark  (Alder 72 år)
  Sidst ændret	10 sep. 2023
  Familie-ID	F20867	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

• Begivenhedskort

  Begravet - 24 nov. 1817 - København-, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark  = Link til Google Earth

  
  

• Heraldik

  Krogh

  
  

• Notater

  Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren, som han arvede efter sin Morfader, men afstod til sin Fader, Løitved og Kroghenlund, Kammerherre, Major af Kavalleriet. [1] Arvede Leeren efter sin morfar, men afstod det til sin fader. Købte Løitvedgård og oprettede Kraghenlund. WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune. Leira gods i 1952 Leira (etter navnet på bekken som renner over gårdsvaldet), Leren, tidligere også kalt Kroghsminde, gnr. 92/1, Strinda, øst for Nidelva og Leirfossene, vest for Tvereggen. Leira er første gang nevnt 1277, og tilhørte i middelalderen erkebiskopen. 1647 var gården delt i to bruk, som tilhørte lektors prebende og kronen, med en liten part til Vår Frue kirke. Gården var 1661 delt i fire bruk, hvorav Reinskloster eide det ene. 1683 eide Else, enken etter Iver Baltzersen, en del av Leira, mens resten tilhørte slekten Schøller, lektors prebende og Vår Frue kirke. Gården kom etter hvert i sin helhet i Schøllers eie, og tilhørte 1722 kommerseråd Anders Schøller. Han var også eier av sag- og møllebrukene ved Leirfossen og store skogeiendommer i Selbu, Tydalen og Klæbu, som skaffet tømmer til sagene på Leira. Schøllers enke Anna de Tonsberg ble 1727 gift med oberstløytnant J. H. Weinigell, som oppførte nye hus på Leira. Etter ham overtok stesønnen, kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som ble etterfulgt som eier av enken, geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, Stiftsgårdens byggherre. Leira var familiens residens på landet. 1786 gikk godset i arv til geheimerådinnens enearving, dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som 1788 solgte til sin far general G. F. von Krogh. Generalen overdrog 1804 Leira til en yngre sønn, oberst og kammerherre G. F. von Krogh, som bl.a. etablerte industrivirksomhet på eiendommen. Ved dennes død 1826 ble godset oppløst, og industribedriftene ble solgt til et interessentskap, mens Leira gård ble overtatt av proprietær J. W. Thoning Owesen, som gjorde gården til et mønsterbruk. Owesens dødsbo solgte 1900 Leira til et interessentskap, med trelasthandler Asbjørnsen som drivende leder. Gården ble 1916 solgt til bankkasserer Ingebrigt Rø, og den har siden vært i hans etterslekt. Leira gods hadde på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 2000 daa dyrket mark. 1866 omfattet hovedgården 1040 daa innmark og 20000 daa skog i Tiller, Tydal og Selbu. 1935 var arealet 700 daa, da det var fradelt mange parseller og småbruk. Under den annen verdenskrig beslagla tyskerne 100 daa av innmarken til bruk for en militærforlegmng med 9 brakker. Til Leira hørte husmannsplassene Fossaplass, Hægrate, Leirhaugen, Leirmarka, Leirmyra, Lillekvam, Myr, Nastad, Nicolaiplass, Nordbakken, Nordhalden, Plassen, Rate, Snipen, Sveve, Svevemarken, Søndre Kvamsgrinden, Søndre Lereggen, Sørlia, Trøa og Øien. Industrien på Leira har en lang historie. Øvre Leirfoss var energikilden for driften. 1617 nevnes sagen på Leira, og 1629 oppførte lensherre Oluf Parsberg enda en sag ved Leirfossen. Oberst von Krogh grunnla et kobbervalseverk (Leren valseverk) på husmannsplassen Fossaplass ved Nedre Leirfoss. Industribedriftene bestod 1819 av fire kommøller, flre vannsagblader og kobbervalseverk. Senere ble det anlagt krom- og svovelsyrefabrikk (Chromfabrikken på Leira). Dessuten var det også dengang utmerket laksefiske i elven her. Leirfossene ble overtatt av Thomas Angells stiftelser 1894, og senere av Trondheim kommune. Bygninger m.m. General von Krogh oppførte 1794 en ny hovedbygning på Leira. Bygningen, som hadde sterke likhetstrekk med Stiftsgården, var i to etasjer med valmtak og frontgavl med et ovalt vindu. Bygningen hadde 9 vindusakser, og vinduene var utstyrt med trekantgavler. Innenfor portalen lå en stor midthall med monumentaltrapp, og bakenforliggende garderobe. Trappen endte i annen etasje midt i hallen, som hadde fire frie vegger. På hver side av midthallen lå det to stuer, og utenfor disse lå i vest folkestue og kjøkken og i øst storstue. Landbruks- og folkebygningene dannet en lukket karre med lengdeakse i nordvestlig retning. Hovedbygningen lå med lengdeaksen øst-vest i stump vinkel mot karreen. Folkebygningen, som ble oppført 1813, var 50 m lang, og hadde avkuttede hjørner. Dessuten fantes det et stort, åttekantet stabbur. Thoning Owesen bygde et nytt, stort fjøs. Gården ble ødelagt av brann 1931, og gjenoppført i enklere stil. Foran hovedbygningen, mot nord, var denne flankert av dobbelte trerekker. I aksen åpnet det seg en lang dobbelt alle, som pekte mot Domkirkens spir og mot familiens byre sidens Stiftsgården. Parken var utstyrt med karussdammer, mindre tregrupper og prydbusker. Kilde Trondheim Byleksikon Strinda bygdebok bind 1 s 426-439 Hentet fra «http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Leira» Kategorier: Gård StedsnavnVisningerSide Diskusjon Vis kildekode Historikk Personlige verktøyLogg inn Søk

  
  

• Kilder

  [S999] www.finnholbek.dk, Finn Holbek.