Forside Søg Login  
Del Udskriv Tilføj bogmærke

Rapport: Personer: Notater

         Beskrivelse: Personer with associated notes


Match 42151 til 42200 fra 46515  » Kommasepareret CSV fil

«Forrige «1 ... 840 841 842 843 844 845 846 847 848 ... 931» Næste»

# Person-ID Efternavn Fornavn Fødselsdato Dødsdato Nulevende note Træ
42151 I29188  Terp  Anna Marie  20 feb. 1892    0  Anna Marie Terp gik i Simmersted Skole, og var derefter beskæftiget som husassistent ude og hjemme, bl.a. i Bjerndrup og Haderslev. Senere ansat som ekspeditrice ved butiksudsalget for Haderslev Centralmejeri.  tree1 
42152 I29121  Terpager  Hans Vandel Nielsen  5 jun. 1668  4 maj 1703  0  Dåben ses ikke i Ribe Domsogn, og Skt.Kathrines kirkebog starter først i 1684  tree1 
42153 I29121  Terpager  Hans Vandel Nielsen  5 jun. 1668  4 maj 1703  0  Epitafier og mindetavler. 1) (Fig. 40), o. 1703, Hans Vandal Terpager, præst 1695-1703, sat af broderen Peder Terpager, der tillige har forfattet den latinske indskrift: »Mox infra lapidem hunc...(Umiddelbart neden for denne sten hvi­ler den ærværdige hr. Johannes Wandal Terpa­ger, født i Ribe den 5.juni år 1668, lovligt kaldet i selve denne kirke 12. søndag efter Trinitatis år 1695 til Føvling og Holsted pastorat efter begge menigheders enstemmige beslutning i nærvæ­relse og med støtte af kirkeherren Jørgen Scheel Due til Sønderskov. Efter alvorlige anfald af skørbug fromt afdød på Bededag, nemlig 4. maj år 1703 i sit embeds 8., sin alders 35. år, efter­ladende sønnen Niels Terpager, hvilken han som den eneste med sin ærbare og elskede hu­stru Cathrine Bentsdatter havde avlet. Til den almægtige Guds og sin broders minde opsatte P. Terpager [denne tavle])«.76 Mindetavle i brun, marmoragtig kalksten, 77×74 cm, ind­skrift med indhuggede versaler. Opsat i apsisbuens nordside, formentlig den oprindelige plads  tree1 
42154 I73657  Terpager  Peder  22 maj 1654  5 jan. 1738  0  Vicerektor i Ribe, præst i V. Vedsted  tree1 
42155 I73663  Terpager  Wibecke Pedersdatter  1685  22 okt. 1750  0  Iflg. PHT 2002 : Død og begr. i Ribe  tree1 
42156 I116760  Tesdorpf  Axel Valdemar  10 mar. 1912  7 jul. 1963  0  Pandebjerg Gods  tree1 
42157 I116760  Tesdorpf  Axel Valdemar  10 mar. 1912  7 jul. 1963  0  Ønslev Kirke  tree1 
42158 I78528  Tesdorpf  Fritze Pepina  23 okt. 1885  10 jun. 1967  0  BIRT: RIN MH:IF3571  tree1 
42159 I43414  Tesdorpf  Ida Charlotte Sophie  27 okt. 1851  1939  0  Ourupgaard Gods  tree1 
42160 I116758  Tesdorpf  Karen Margrethe  3 nov. 1902  26 jun. 1955  0  Pandebjerg Gods  tree1 
42161 I19574  Testemacher  Marie  1730  1 jan. 1778  0 

Enke efter major Johan Georg v. Johnn, død 1764, kommandør på St. Thomas

 

Enke efter major Johan Georg v. Johnn, død 1764, kommandør på St. Thomas

 		 tree1 
42162 I15386  Testrup  Erik  14 aug. 1878  1972  0  generalløjtnant, Styrelsemedlem i B & T AB  tree1 
42163 I83365  Tetens  Hans  2 dec. 1895  1 feb. 1978  0  Navneforandring 1 11 1915
Direktør for fængselsvæsenet hvor han var Erik P. Kampmanns efterfølger.
Student 1913 fra Hassþs skole, Stenhus ved Holbæk
Cand.jur. 1920
fung.sekretær i Indenrigsministeriet 1920
1924 i Socialministeriet
1925 konst, fuldmægtig i Direktoratet for Fængselsvæsen med kongl. udnævnelse s.å.
Kontorchef 1930 og direktør 1943.
Var 1923-37 till.fung.sekretær v.Invalideretten.medlem af adskillige nævn og bestyrelser inden for fængseldvæsenet og regeringsdelegeret til flere internationale strafferets- og fængselskongersser.

K.D.M.,N.St.O.2,S.N.2 		 tree1 
42164 I531833  Tetens  Jakob  1766  1 apr. 1817  0  Asmil Kloster og Skovgaard  tree1 
42165 I35586  Tetens  Svend  5 maj 1882  22 maj 1939  0  1910 - Stud. 02 Østersøgades Latinskole, Kand. 26’Juni 09 1. (170), Assistent i Handelsministeriet  tree1 
42166 I35586  Tetens  Svend  5 maj 1882  22 maj 1939  0  cand. jur. 09, Ass. i Handclsmin. 09, Fuldm. og Ekspeditionssekr. 17, till. Sekr. h. Ilandelsmin. 11—21, Kontorchef 21, Bank­ inspektør 27, Fm. f. Fondsbo?r­ sen og Statens Tilsynsfør. m. Fondsbørsen 30, tidl. Fm. f. d. raadgiv. Udv. af 15. Jan. 1921, f. Næringslovkommiss., Næsl­ Telegrafonfabrik 03—04, slud, im. i Andelsbankens Likvida- tionskomile?, M. af Bikubens Tilsynsraad og af Traktatkommiss.  tree1 
42167 I44158  Thaarup  Christian Søren  1861  Ja, dato ukendt  0  Ikke i Holstebro  tree1 
42168 I13967  Thaarup  Marie Cathrine Thomasine  13 apr. 1786  9 dec. 1862  0  Kørup  tree1 
42169 I83275  Thadersen  Broder  1570  1616  0  Risbrich (Riisbrig), Nordhackstedt  tree1 
42170 I83275  Thadersen  Broder  1570  1616  0 

Ejer af Gaarden Risbrik (Riisbrich).

 

I Laur. Christensen Weyles ligprædiken over Thomas Brodersen kaldes han Tøndersen, men i ekspl. i Karen Brahes bibliotek er navnet rettet til Thadersen; jvf. Kall 130; Add. 244, 4° kalder ham Broder Feddersen. Iflg. anf. ligprædiken havde Thomas Brodersens forfædre boet på Risbrich i over to hundrede år.

 

Navn:

Thomasson 		 tree1 
42171 I83275  Thadersen  Broder  1570  1616  0  Ejer af gården Risbrik. Storbonde Nr.Haksted, Slesvig.  tree1 
42172 I38011  Thagaard  Jens  1718  2 jan. 1794  0  Søholt, Krønge  tree1 
42173 I38011  Thagaard  Jens  1718  2 jan. 1794  0  Justitsråd (Han g. 1° N. N.; 2° 1776 m. Helene Cathrine Brønsdorf. ca. 1732—80)  tree1 
42174 I128422  Thalbitzer  Annette Frederikke  27 jul. 1868  12 feb. 1948  0  Holmens Kirke  tree1 
42175 I128422  Thalbitzer  Annette Frederikke  27 jul. 1868  12 feb. 1948  0  Frederiksberg Kirke  tree1 
42176 I119494  Thalbitzer  Charles William  26 sep. 1839  15 sep. 1902  0 

Venskabet med Holger Drachmann, som tit kom i hjemmet Lottesminde v. Tikjøb, kom til at koste Polly og Charles' ægteskab. Hun forlod ham til fordel for Holger .D. Skilsmissen er dateret 16. april 1878.

Måneden efter sælger Charles Lottesminde til hr Kragholm fra Helsingør.

&nbsp

Ved søsteren Louises død i 1885 arver Charles en del penge som gør det muligt for ham at bygge en villa i Hillerød på skråningen ned til slotssøen i Helsingørgade. Villaen får navnet Louisehøj og er kendetegnende med sit tårn. Stedet var i mange år samlingspunkt for venner og familie, som altid blev gæstfrit og overdådigt beværtet.

 		 tree1 
42177 I128421  Thalbitzer  Ellen  9 jul. 1863  21 mar. 1945  0  Frederiksberg Kirke  tree1 
42178 I128421  Thalbitzer  Ellen  9 jul. 1863  21 mar. 1945  0  Frederiksberg Kirke  tree1 
42179 I128418  Thalbitzer  Harriet Louise  1 jun. 1861  25 maj 1917  0  St. Hansgade nr. 31  tree1 
42180 I128418  Thalbitzer  Harriet Louise  1 jun. 1861  25 maj 1917  0  Ringsted Kirkegaard  tree1 
42181 I128419  Thalbitzer  Henrik Gerhard  5 jan. 1828  8 jun. 1896  0  Ringsted Kirkegaard
KB 1895 D - 1903 D, OPS-9 Nr 17 		 tree1 
42182 I128419  Thalbitzer  Henrik Gerhard  5 jan. 1828  8 jun. 1896  0  Sengeløse Kirke. 1816 FDTA-1841 FDTA, OPS-92 Nr. 13 - Bemærk, at han er født i 1828 og ikke i 1829. Det er fordi, at han er opført under året 1829 men der står udtrykkeligt, at det er i 1828 han er født!  tree1 
42183 I29107  Thalbitzer  Jørgen Billy  22 maj 1920  28 mar. 1943  0  Trinitatis Kirke  tree1 
42184 I29107  Thalbitzer  Jørgen Billy  22 maj 1920  28 mar. 1943  0  Druknet på flugt til Sverige fra tysk fangenskab. Liget blev kremeret 4/8-1943 og genbegravet i København  tree1 
42185 I103005  Tham  Mikael Richard Henrik  20 maj 1910  9 jan. 1998  0  Gustav Vasa fsm., Stockholm  tree1 
42186 I103005  Tham  Mikael Richard Henrik  20 maj 1910  9 jan. 1998  0  Luleå domkyrkofsm., Luleå  tree1 
42187 I103006  Tham  Nils Johan Carl-Henrik  9 nov. 1912  15 maj 1991  0  Ymergatan 57  tree1 
42188 I11620  Thampson  Elisabeth Marie  25 mar. 1655  15 maj 1686  0  Sorø Kirke  tree1 
42189 I75503  Thander  Christian Peter  23 dec. 1806  26 jul. 1889  0  Ebeltoft Kirkegaard  tree1 
42190 I25384  Thang  Caroline  før 13 jul. 1849    0  Trinitatis Kirke  tree1 
42191 I25383  Thang  Fritzine  før 21 aug. 1846    0  Trinitatis Kirke  tree1 
42192 I119360  Thaulow  Johan Frederik (Fritz)  20 okt. 1847  5 nov. 1906  0  Frits Thaulow var en ledende norsk landskapsmaler i de naturalistiske 1880-årene og var fra omkring 1889 også en kjent og beundret skikkelse innenfor det europeiske kunstliv. Fra 1892 var han bosatt i Frankrike.|Thaulow mottok en lang rekke æresbevisninger for sin kunstneraktivitet, bl.a. ble han 1905 utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden. Han skrev ypperlige avisartikler, av og til med en selvbiografisk vinkling, om kunsten og dens vilkår, og knappe, innholdsrike brev til kunstnervenner. Som maler var han produktiv og malte i alt 1200–1500 bilder, men ofte i lite format, og han “hovedverker” er ikke nødvendigvis i museene.|Frits Thaulow var gift to ganger, men det første ekteskapet endte i skilsmisse. Hans andre ekteskap var meget lykkelig. 1897 ble han rammet av diabetes, insulin fantes ikke, og han døde 1906, 59 år gammel.|Thaulows kunst tilhører både Norge og Europa, og han beviste på sin måte naturalismens varige berettigelse som stilretning ved å peke på at f  tree1 
42193 I119360  Thaulow  Johan Frederik (Fritz)  20 okt. 1847  5 nov. 1906  0  Frits (Johan Fredrik) Thaulow
maler og grafiker 1847-1906

Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Frits Thaulow var elev ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania en kort tid høsten/vinteren 1862-63. Senere dro han til København og fikk der veiledning av arkitekt Christian Vilhelm Nielsen (1870). Året etter begynte han i gipsklassen på Kunstakademiet i København (1871-1873), og samtidig studerte han marinemaleri hos Carl Frederik Sørensen. Thaulow satte så kursen mot Karlsruhe, hvor han var elev av Hans Gude vinteren 1873-74 og påfølgende vinter.

I 70-, 80-, og 90-årene bodde han i lange perioder i Paris, og lot seg inspirere av den franske kunsten. I Paris var friluftsmaleriet vel etablert. Som en reaksjon på tidligere tiders ateliermaleri, hvor landskapsmaleriet ble utført i atelier på grunnlag av skisser, skulle maleriet nå fullføres under åpen himmel, altså foran selve motivet.

Den engelske maleren John Constable kan regnes som en av frilusftsmaleriets foregangsmenn, og i Frankrike var realister som Jules Bastien-Lepage, Camille Corot og impresjonistene tidlig ute. Thaulow bodde store deler av sitt liv i Kristiania og Paris, men var på stadig på reisefot.

Hans Heyerdahl er en av de mange som har portrettert Thaulow. Maleriet er fra 1885 og finnes i Nasjonalgalleriets samling.

Kunstnerisk særpreg
Hans malerier er ofte realistiske fremstillinger av det sette. Behandlingen av motivet (altså hvordan han gjengav det han så), ikke motivet i seg selv, ble ansett som det vesenligste. Han var en av de norske malerne som tidligst ble opptatt av og mest inderlig sverget til friluftsmaleriet. Han bruker vanligvis friske, lyse farger. Lysets spill og skyggens virkninger og den vekslende atmosfære er noe av det Thaulow retter oppmerksomheten mot, foreksempel i Gate i Kragerø (1882, i Nasjonalgalleriet). Han er blitt karakterisert som sneens maler fremfor noen annen.

Tilknytning til Akershus (Hvitsten)
Thaulow besøkte Hvitsten gjentatte ganger, blant annet
i 1883.

Verk fra området
Han har utført flere malerier fra Hvitsten, noen kan vi nevne her. I maleriet Rammebråten (privat eie) ser vi en av Lassonpikene en sommernatt. St. Hansnatt på Katten (privat eie) er en gjengivelse av området Katten, som ligger syd i Hvitsten. Der feiret man ofte midtsommernatt.

Thaulow har også dekort et dørblad på Rammebråten i Hvitsten; han har malt en lystseiler og en losskøyte. Dekorasjonen er signert St. Hans dag 83. Vi vet at Oda og Hans Jæger møttes i dette huset (mer om dette kan leses i boken Syk Kjærlihet av Jæger).

Tilknytning til Akershus (Asker)
Han besøkte Hvalstad i Asker første gang i juni 1891,
og var senere bosatt der fra høsten 1891 til mars –92.

Verk fra området
Mens han bodde i Asker utførte han flere fremstillinger fra området, som gjengivelsen av Ravnsborg Landhandleri, malt i oktober 1891 (i Bergen Kunstmuseum). Ravnsborg Landhandleri lå på Hvalstad, der vi i dag finner Ravnsborg gartneri. Det er høst, poplenes blader faller av og det medtatte huset speiler forfallet i naturen. Den våte, gjørmete veien snor seg innover i bildet.

Ellers utførte han i 1891 en krittegning av et gårdstun med skysstasjon, antagelig forestiller dette en spesiell gård i Asker. Maleriet er uten tittel og i Asker kommunes eie. Han har også stått like nedenfor Skaugumsåsen og foreviget gården Øvre Solstad som ved århundreskiftet ble Hartmanns Pensjonatskole.

Tilknytning til (Akershus) Bærum
Han bodde en tid på Grini i Bærum.

Verk fra området
Thaulow har hentet mange av sine motiver fra Bærum. Disse maleriene har alle det til felles at de er malt i friluft. Spesielt det åpne landskapet rundt Grini og Eidsmarka må ha fascinert ham. Vinterbildet Grini gård er malt i 1887 og er i privat eie. I mai 1887 malte han vårlandskapet Fra Bærum, hvor vi ser utsikten mot Askeråsen (Asker kommunes eie, det finnes forøvrig i flere varianter). Med stor sans for lys og stofflighet gjengir han de lyse, grønne slettene, bjerkeskogen i forgrunnnen, kråkene som flyr innover i bildet og granskogen og åsen under den lyse himmelen.

Lysakereleven har tjent som motiv for ham gjentatte ganger. Isløsning fra 1887 viser et parti av Lysakerelva, det er malt på Grini. Motivet finnes i flere varianter og er spredt ut over Europa som reproduksjoner.

I 1889 malte han Sandvika med Løkke bro, hvor han har gjengitt noe av det han var spesialist på: det stille, flytende vannet.

Tilknytning til Akershus (Son)
Da Thaulow besøkte Son pleide han visstnok å leie båt og invitere med seg folk ut på tur.
Han sto selv til rors.

Litteratur
Det er skrevet mye om Thaulow, men Vidar Paulssons biografi Frits Thaulow (1847-1906), utgitt i 1992, bør trekkes frem. Ellers finnes det en rikholdig bibliografi i Norsk kunstnerleksikon. 		 tree1 
42194 I119360  Thaulow  Johan Frederik (Fritz)  20 okt. 1847  5 nov. 1906  0  Frits Thaulow was a leading Norwegian landscape painting naturalistic 1880-years and ranged from about 1889 also acquainted and admired figure operation on the europe great art scene. From 1892 he was resident in France. Thaulow received A large number of honors for his artistic activity, including diaper he 1905 appointed Commander audiovisual second class audiovisual St.Olav Order. He wrote excellent newspaper articles, audiovisual, and with an autobiographical angle, about art and its conditions and scarce rich letter to artist friends. As a painter he was prolific and painted in all 1200-1500 cars, but often in lite format, and he "main works" is not necessarily in museums. FritsThaulow was married two multiplies, but the first marriage ended in divorce. His other marriage was very happy. 1897 diaper he framed audiovisual diabetes, insulin was not then used, and he died 1906, 59 years old. Thaulow's art belongs to both Norway and Europe, and he proved on his way naturalism lasting legitimacy as the style of river pointing to colour and poetry can accommodate operation on its boundaries.

 		 tree1 
42195 I85975  Thaysen  Anna Petersdatter  20 sep. 1725  14 feb. 1762  0  Rinkenæs Kirke  tree1 
42196 I85975  Thaysen  Anna Petersdatter  20 sep. 1725  14 feb. 1762  0  Felsted Kirke  tree1 
42197 I127748  Thaysen  Hans Peter  14 okt. 1763  8 okt. 1826  0  Tummelsbjerg  tree1 
42198 I127748  Thaysen  Hans Peter  14 okt. 1763  8 okt. 1826  0  Tummelsbjerg  tree1 
42199 I87001  Thaysen  Ingeborg Christina  19 maj 1811  23 jan. 1885  0  Melskovvej  tree1 
42200 I112656  Theil  Axel Theobald  21 mar. 1852  29 mar. 1854  0  Radsted Kirkegaard  tree1 


«Forrige «1 ... 840 841 842 843 844 845 846 847 848 ... 931» Næste»


Quick Links

Kontakt

Kontakt os
Vores efternavne
Our Stories

Webmaster Besked

Vi gør alt for at dokumentere vores forskning. Hvis du har noget, du gerne vil tilføje, så kontakt os venligst.