Rapport: Personer: Notater

kone  Cathrine Thomasdatter Bonum

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

 

Harry Treschow
Foto: Hansen & Weller 1892

Georg Harry Ryan Treschow (15. juli 1872 i København – 29. november 1926 sammesteds) var en dansk diplomat og godsejer.

Han var søn af Christian Treschow og hustru. Treschow tog filosofikum, ejede 1915-17 Snogeholm i Skåne og var dansk kammerherre oghofjægermester. Han var besidder af det Ryan-Treschowske Fideikommis. Harry Treschow havde også en diplomatisk karriere og var dansk gesandt i Egypten fra 1922.

Han blev 9. november 1912 gift i London med skuespillerinden Leonhardine Angelika "Engelke" Friis, født Wulff (1867-1944), som 1. gang var gift med teaterdirektør Poul Friis.

Han og hustruen er begravet på Vestre Kirkegård.

Gerhard Treschow, født circa 1659 i Danmark, sønn av Giort Rasmussen Træskomager og Anne Nielsdatter Aagesen, og far til løytnant Justus Gothard Treschow.

Han giftet seg den 31/1 1688 på Bragernes med Karen Hansdatter Lemmich, datter av Hans Henningsen Lemmich og Anne Søfrensdatter Moss. De hadde 3 barn som vokste opp.

Gerhard Treschow ble immatrikulert ved universitetet i Utrecht i 1680.

I 1683 ble han toller i Kristiania hvor han snart utfoldet en omfattende forretningsvirksomhet. I 1690 ble han eier av et teglverk, og i 1695 opptrer han som skipsreder. Samtidig fratrer han stillingen som toller, da det var forbudt ved lov for tollere å drive skipsrederi, og også sagbruk.

I 1695 var det i Kristiania 26 redere som tilsammen disponerte 66 skipsparter. Treschow hadde ikke på denne tid noe stort skipsrederi, men hans forretning hadde rask fremgang.

I 1704 og 1705 omtales han blant de 12/13 største skipsredere i Kristiania, og han hadde på dette tidspunkt en betydelig eksport. Hans forretning synes i denne tid hovedsakelig å ha vært basert på trelasteksport, men han forsøkte seg også som industridrivende.

Han eide ett sagbruk i Kristiania, nemlig Bjølsen, og han hadde 6 sager på Norderhov.

Under Elleveårskrigen (1709 – 1720) ble velstående folk utsatt for en hardere beskatning enn tidligere. Kristianias formuende borgere fikk pålegg om å utruste tre skjærbåter sammen med Hølen (som dekket en ½ båt). I tillegg fikk de pålegg om å utruste ryttere, enten in natura eller etter en viss takst. De to rikeste borgere skulle stille med 2 ryttere hver, mens Gerhard Treschow måtte stille med 1 ¾ . Omtrent samtidig ble det innført luksusskatt på parykker, fontanger og sko, som ble pålagt 300 av Kristianias borgere. Treschow var den som hadde den høyeste parykk-skatten.

At det under krigen var vanskelige tider, ser vi av at Treschow, som var en av Kristianias største og driftigste forretningsmenn, i 1717 så seg nødsaget til å søke tre års moratorium, hvilket også ble bevilget.

Men det var ikke bare krigen som skaffet Gerhard Treschow vanskeligheter. Det skyldtes også at han var en pioner i byens industri.

Papirmøllen ved Bentse Bruk i Akerselven var opprinnelig grunnlagt av Ole Bentsen, han fikk den 1/6 1686 kongelig privilegium på anlegget av papirmøllen. Gerhard Treschow ble medeier i papirmøllen og det var han som var den drivende kraft bak møllens produksjon. I 1695 begynte eksporten av hvitt papir til Danmark (300 ris), en eksport som økte de nærmeste årene.

Ved siden av papirmøllen drev han i 1690-årene et teglverk. Det er opplyst at han leverte teglstein til byggingen av Vår Frelsers kirke.

I 1708 startet Treschow enda en industriell bedrift, et såpesyderi og en oljemølle. Det gikk ikke så bra til å begynne med, men i 1712 fikk Gerhard og hans halvbror Mads Wiel i Drammen fulle privilegier for verket.

Gerhard var også sagbrukseier. I sagen på Bjølsen skiftet han ut de gamle tykke sagbladene med moderne, dvs kortere og tynnere blad for å utnytte tømmeret bedre. Da sagen var undergitt ”saugbrugsprivilegiene” søkte han om å få skuren på sagen foorhøyet fra 24 000 bord til 50 000 bord. Den daværende visestattholder baron Fredrik Krag, gav hans nye sagbruksanlegg den mest rosende omtale og fremhevet samtidig at Treschow ved sin virksomhet gav brødet til 3-400 mennesker og at arbeidslønnen utgjorde 20 til 30 000 riksdaler pr år. Kommercekollegiet anbefalte skuren forhøyet til 40 000 deler. Men de frarådet at Treschow skulle få monopol på sin oppfinnelse.

Krigen brakte Treschow opp i mange vanskeligheter, da han måtte innføre sine råstoffer. Imidlertid ble det enda verre etter fredsslutningen, da den hollandske konkurranse i såpe førte til stans i avsetningen, men dette opplevde ikke Gerhard.

Også papirfabrikken fikk Gerhard problemer med å drive lønnsomt. I 1717 solgte han derfor denne fabrikken til en av sine kreditorer, Johan Jochum Lonicer, for 4 800 rdl, mindre enn enn en tredjedel av hva den hadde kostet. Men heller ikke etterkommeren klarte å få møllen til å gå, og i 1732 var både møllen og eieren fallitt.

Ellers ser det ut til at Gerhard Treschow på denne tiden (ca 1716) så seg nødt til å oppgi den fulle personlige ledelse av sine bedrifter. Hans sønn Justus Gotthard søkte i oktober 1716 avskjed som offiser for å overta farens handelsbedrift.

Alle Treschows bedrifter er i tidens løp gått til grunne, men han var en foregangsmann innen norsk papirindustri.

I 1696 ble Treschow betitlet som ”sekretær”. Senere ble han opphøyet blant rangspersonene, idet han 6/5 1704 fikk bestalling som admiralitetsråd, dvs medlem av admiralitetsrådet i Kristiania.

Admiralitetsrådene – ett i Kristiania og ett i Bergen – var opprettet av Fredrik III i 1665 for å avgi kjennelse i ”admiralitetssaker”, først og fremst prisesaker mellom engelske og hollandske kapere, og deres kjennelse kunne bare appeleres til Kongen. Disse råd skulle, iallefall fra først av, sammensettes av kongelige embedsmenn, hvilket kan tyde på at Treschows sekretærtittel fra 1690-årene var en embedstittel.

Et varig minne har Gerhard Treschow etterlatt seg i den gård han bygget i Kristiania i 1710, suverent nok på en tomt det var ulovlig å bygge. Det var et elegant palé i rød murstein, reist i det belte som myndighetene hadde bestemt skulle ligge ubebygget mellom byen og sjøbodene, nå Fred. Olsens gate 2, tilhørende Fred. Olsens rederi.

Gerhard Treschow døde 1719 i Kristiania.